Denne siden er oppdatert 21. mars 2001

HOVEDSIDEN
SOTF
Nyhetsarkiv
Foreningsinfo
Kalender
Turforslag
Barnas Turlag
 
Lenker
DNT
 
 
 
 
 
 

SOTFs høringsuttalelse til kommuneplan for Andebu

(21.04.01) Styret i SOTF har deltatt i høringen om ny kommuneplan for Andebu kommune. Nedenfor følger SOTFs høringsuttalelse.

Høringskommentarer til kommuneplanutkast,
Andebu kommune 2001-2020.

Visjon – "Bra å bo i Andebu"

I kommentaren til visjonen uttrykkes det en vilje til å ta vare på de livskvaliteter som Andebus grønne arealprofil representerer, med bosetting i landlige omgivelser og rike muligheter for utfoldelse av friluftsliv i store sammenhengende grøntarealer. Vi synes en slik visjon gir gode muligheter til å ta vare på Andebus naturarv for framtida.

Hovedsatsingsområde 1 – barn og unge

Å satse på barn og unge som en ledestjerne i den kommunale utviklingen viser at man våger å tenke langsiktig framtidsrettet, og at andre og mykere verdier enn de rent næringspolitiske, økonomiske og tekniske skal kunne ha vetorett i den kommunale politikken. Vi håper bare at denne satsingen ikke innebærer at kommunen kun sikter på å tilfredsstille de unges umiddelbare krav til sikkerhet, utdanning og livsutfoldelse, men også søker å plante i dem en omsorgsfølelse for sine omgivelser og for de verdier som en "grønn" kommune som Andebu representerer. Bare slik kan visjonen holdes levende over i den neste generasjonen som skal føre Andebu videre fra 2020.

Hovedsatsingsområde 2 – areal- og naturressurser

Her blir formuleringene straks mer ulne og flertydige og understøtter nødvendigvis ikke visjonen slik det kan se ut til ved første øyekast. Det mangler et klart bilde av hva en bærekraftig utvikling vil innebære for Andebu og hva det betyr i praksis å ivareta hensynet til livskvalitet, biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsliv. Nåværende formuleringer støtter nesten enhver tenkelig utvikling av Andebu.

Befolkningsutvikling og boligbygging

Det legges opp til en befolkningsvekst på 1,5% pr. år uten noen videre begrunnelse, og det kommenteres at dette innebærer en ikke ubetydelig økning i forhold til nåværende vekstrate. Vi stusser på dette. Er det for å komme kystkommunene/regionen i møte med sitt "krav" om 2,4% vekst i Andebu? Eller er det interne årsaker? En "betydelig økning" i vekstraten som en overordnet målsetting i kommuneplanen bør ha en skikkelig forklaring og begrunnelse synes vi, da en stadig raskere økende befolkning vil gjøre det stadig vanskeligere å ivareta en bærekraftig forvaltning av areal- og naturressurser og livskvaliteter knyttet til disse, for eksempel nærturområder, uformelle lekearealer, lokal sopp- og bærsanking, idrett og friluftsliv generelt.

I lys av målet om en akselerert befolkningsvekst er det en fornuftig målsetting å legge til rette for en styrking av eksisterende senterstruktur, selv om en riktig tilrettelagt og utført spredt boligbygging også kan bidra som en god supplerende løsning. Men vi vil her straks legge til at vi da forutsetter stramme retningslinjer for den spredte boligbyggingen, slik at den ikke fragmenterer landskapet og slik ødelegger for allmenn utnytting av arealgodene og setter viktige naturverdier på spill.

Føringene til bosetningsmålet om styrking av eksisterende sentra gjenspeiles ikke særlig godt på plankartet synes vi. Både i Kodal og Andebu bidrar planlagte nye boligområder å strekke bebyggelsen vekk fra sentrumsfunksjonene og ut i soner med landbruk/skogbruks-, landskaps- og friluftsinteresser. Både området B15 Kjoneåsen-Trytebærje og B16 Huken-Rismyr langs Gallisvannet virker umiddelbart uheldige i så måte. Men på begge steder vil planlagt bebyggelse bidra til forlenging av tettstedene på en slik måte at de danner 3-4 km lange sammenhengende bånd med bebyggelse. Har kommunen foretatt noen analyse av hva dette vil ha å si både landskapsmessig og for dyrelivets livsmuligheter (trekkveier, nøkkelbiotoper, osv)? Bebyggelsen vil få en langt større barriereeffekt enn hva man har i dag

I bygdesentra med så glissen og uklar struktur som Kodal og Andebu så ligger det et stort potensiale for fortetting og samling, slik det også klart antydes i de foreslåtte føringene. Man burde slippe å måtte ty til bilen når man skal forflytte seg i så befolkningsmessig små sentra som man har i Andebu. Rimelig gangavstand burde være den rettledende målestokken. Andebu kommune bør velge "landsbyutvikling" framfor "spredt boligbygging" som forbilde for sin senterutvikling.

Velferd og omsorg
– Barn og unge

Alle barnehage- og skolebarn bør ha tilgang på ikke-tilrettelagte naturlige omgivelser for sin daglige lek. Det bør legges vekt på dette i alle barnehager så langt som mulig, ikke bare i såkalte "naturbarnehager". Skolene bør få anledning til å integrere eller skape naturlige omgivelser i sitt utemiljø. Det er særlig i de seinere år dokumentert hvor viktig lek i naturlige omgivelser er for barns fysiske og mentale utvikling helt fra de tidligste år. Både fysiske og intellektuelle evner utvikles raskere og bedre gjennom fysisk utfoldelse i et ikke-tilrettelagt naturmiljø enn i sandkasse og skolegård viser det seg. Faktisk er det en positiv sammenheng mellom fysisk uteaktivitet hos barn og deres evne til å tilegne seg IT-ferdigheter.

– Helse, sosial og omsorg

Kommunens landlige profil og gode friluftsmuligheter kan og bør brukes aktivt som en ressurs i helse, sosial og omsorgstjenesten. Det er en vel dokumentert kjensgjerning at friluftsliv kan spille en betydelig positiv rolle i det psykiske og fysiske helsevern, både forebyggende og rehabiliterende.

Areal- og miljøforvaltning

Det er oppløftende at Andebu ser ut til å ta Lokal Agenda 21 på alvor. Den overordnete målsettingen virker vag og udefinert i seg selv, men sammen med føringene bedrer inntrykket seg betraktelig. De fleste av føringene er likevel uavklarte og for lite konkrete, og dermed lite forpliktende og pådrivende. Det burde ikke være vanskelig å sette opp føringer som på en klarere måte tydeliggjorde og konkretiserte den overordnete målsettingen.

– Avfall/renovasjon

Det nevnes et høyt antall villfyllinger i kommunen, at de er registrerte for mange år tilbake, men ikke fulgt opp siden. Villfyllinger er en vesentlig kilde til ukontrollerte utslipp av farlige forurensninger. Typisk er det at villfyllinger finnes i tilknytning til gårdsbruk og at de ligger i en bekkedal/ravine, gammel brønn, tjern eller myr. Fyllinger på gårdsbruk er gjerne et tverrsnitt av den kommunale fyllinga, en kombinasjon av bedriftsavfall og husholdnings-avfall. Av erfaring vet vi at slike fyllinger har en tendens til å kunne inneholde en rekke farlige forurensende stoffer, så som næringsrikt avfall (gjødsel og fórrester), rester av plantevernmidler og medisiner, rester av oljeprodukter, slagg fra avfallsbrenning, trykkimpregnert virke, osv. En svært uheldig sammenblanding med andre ord. Plassering av avfallsfyllinger i eller ved vann/fuktige miljø er det verst tenkelige med hensyn til spredning av miljøgifter og andre forurensninger. Villfyllinger kan dessuten være en direkte trussel for både ville og tamme dyr og for menneskelig ferdsel. Slike fyllinger ligger ofte plassert på steder som er attraktive for dyrelivet. Med så mange registrerte villfyllinger i kommunen , bør Andebu ha en klar forpliktende målsetting i kommuneplanen om å rydde opp i denne situasjonen innen gitte tidsrammer.

– Biologisk mangfold

Å foreta registreringer av biologisk mangfold, kulturminner, verdifulle landskaper osv. skaper i seg selv ingen sikkerhet for at disse verdiene sikres for fremtiden. Det er en feilslutning. Registreringer er kun et nødvendig første skritt på veien mot en forpliktende forvaltningsplan. Det bør derfor frem i føringene at forvaltningen av disse verdiene skal foregå planmessig.

Kommuneplanens arealdel
Boligområder

Vi viser til det vi har sagt om nye boligområder lenger framme. Det vil være i tråd med kommuneplanens egne føringer om styrking av senterstrukturen og nærhet til sentrumsfunksjoner å prioritere de boligområdene som ligger nærmest opp til dagens sentrum, og la ny bebyggelse fylle opp mange av de mellomrommene som i dag finnes. På den måten unngår man at Andebu og Kodal utvikler seg til mange kilometer lange bebyggelsesbånd som skaper barrierer for dyrelivet.

Man bør være forsiktig med ny bebyggelse ned mot vannene. Bebyggelse ned mot Gallisvannet på begge sider virker uheldig landskapsmessig og er antagelig også ugunstig for dyrelivet i og ved sjøen. Man må anta at vannkvaliteten blir dårligere. Rekreasjonsverdien blir trolig også dårligere.

Tilsvarende ved Askjemvannet vil det virke uheldig med et boligfelt i den sydvendte skråningen ned mot vannet (Kjoneåsen). Et boligfelt her vil virke ruvende og dominerende sett nedenfra vannet, som i dag er et fint og viktig rekreasjonsområde. Slike sydvendte bergskråninger har dessuten ofte et rikt plante og dyreliv. Området kan derfor tenkes å inneholde nøkkelbiotoper.

Spredt boligbygging

Spredt boligbygging kan være en attraktiv og landskapsmessig gunstig måte å bygge på i landkommuner. Dette kan i mange tilfeller være å foretrekke framfor boligfelt som ikke ligger i direkte tilknytning til kommunesentra. Det må imidlertid planlegges nøye og settes strenge krav til plassering og utforming. Vi er fornøyde med den restriktive holdningen til spredt boligbygging i områder som er viktige for friluftslivet eller har spesielle natur- og landskapskvaliteter. Vi er også fornøyde med de strenge kravene som ellers gjelder i de områdene som er åpne for spredt boligbygging.

Som det framgår av lokaliseringskravene, er det viktig at slik boligbygging ikke skjer spredt ut over det hele, men knyttet i størst mulig grad til eksisterende infrastruktur. Også LNF-sone 2 inneholder mange verdifulle natur- og landskapskvaliteter som det er viktig å verne om, eller i det minste ingen mening i å bygge ned eller forstyrre på annet vis. Eksempelvis bør man unngå å tillate bygging langs Svartåa selv utenfor sonen for byggeforbud langs vann og vassdrag. Dette områdets høye landskapsmessige kvaliteter og viktighet for dyreliv og friluftsliv ligger til dels i en langt bredere sone enn byggeforbudsonen som er tegnet inn på plankartet. Og den etablerte kulturstien langs Svartåa har økt interessen for dalførets natur-, kultur- og friluftsverdier langt utover Andebu kommune.

Om de kriteriene som er satt opp for spredt boligbygging følges samvittighetsfullt, så er vi trygg på at de nevnte verdiene blir tatt hensyn til på en god måte i det enkelte tilfellet. Men det kan også lett bli for mye av det gode, for eksempel slik at bebyggelsen får et sammenhengende preg, eller at landskapet "smuldrer opp". Vi stusser derfor når vi ser det relativt store antallet boliger som er tenkt oppført i planperioden i den heller lille delen av kommunen som er avsatt for spredt boligbygging. Vi tror det vil være klokt å foreta en landskapsanalyse over potensialet for ny bebyggelse i LNF2-områdene i forhold til føringene og vurdere antallet nye boliger på nytt.

Turløyper

Vi gjør oppmerksom på at Sandefjord og Oplands Turistforenings turstinett i Andebu ikke er tegnet inn i sin fulle utstrekning på forslaget til nytt kommuneplankart, selv om dette er nevnt i tekstdelen. Dette har vi tegnet inn på vedlagte kartkopier. Kommunens egne kulturstier er heller ikke tegnet inn. Det er også merket noe i området Stein – Langevann. Navn på gamle plasser og lignende.

Der nye byggeområder legges over turistforeningens stier og løyper bør det tegnes inn korridorer, løypeomlegging eller antydes på annen måte hvordan man tenker seg at kryssingen skal foregå. Både på B8 Skorge og B16 Huken ved Kodal sentrum er nye boligområder plassert over vårt løypenett uten at dette er tegnet inn. Betyr dette at kommunen ønsker å legge ned løypa her? Eller legge den om? Vi vil hevde at ei turløype gjennom/ved et boligfelt bidrar til å høyne bokvalitetene i området.

B16: Fra vanntårnet til nedre Rismyr følger løypa et gammelt veifar. Vår løype har gått her siden 30-åra. Vi ønsker traseen og veien bevart som en grønn lunge i området, ikke en asfaltert adkomstvei.

B8: Det samme gjelder her hvor løypa kommer rett ned til Bjørndalbrua.

Sandefjord og Oplands Turistforening ønsker å bli holdt orientert og bli tatt med på råd ved utvikling og planlegging i dette området.

Med hilsen Sandefjord og Oplands Turistforening

Ulf Ullring
Styremedl. (vara)
Leif-Thore Asbjørnrød
Styremedl., løypesjef
Torstein Flåm
Leder

 

© 2001 Sandefjord og Oplands Turistforening (SOTF)
Webmaster / Informasjon / Hovedsiden