(21.04.01) Styret i SOTF har deltatt i høringen om ny kommuneplan for
Andebu kommune. Nedenfor følger SOTFs høringsuttalelse.
Høringskommentarer til kommuneplanutkast,
Andebu kommune 2001-2020.
Visjon – "Bra å bo i Andebu"
I kommentaren til visjonen uttrykkes det en vilje til å ta vare på de
livskvaliteter som Andebus grønne arealprofil representerer, med bosetting
i landlige omgivelser og rike muligheter for utfoldelse av friluftsliv i
store sammenhengende grøntarealer. Vi synes en slik visjon gir gode
muligheter til å ta vare på Andebus naturarv for framtida.
Hovedsatsingsområde 1 – barn og unge
Å satse på barn og unge som en ledestjerne i den kommunale utviklingen
viser at man våger å tenke langsiktig framtidsrettet, og at andre og
mykere verdier enn de rent næringspolitiske, økonomiske og tekniske skal
kunne ha vetorett i den kommunale politikken. Vi håper bare at denne
satsingen ikke innebærer at kommunen kun sikter på å tilfredsstille de
unges umiddelbare krav til sikkerhet, utdanning og livsutfoldelse, men også
søker å plante i dem en omsorgsfølelse for sine omgivelser og for de
verdier som en "grønn" kommune som Andebu representerer. Bare
slik kan visjonen holdes levende over i den neste generasjonen som skal
føre Andebu videre fra 2020.
Hovedsatsingsområde 2 – areal- og naturressurser
Her blir formuleringene straks mer ulne og flertydige og understøtter
nødvendigvis ikke visjonen slik det kan se ut til ved første øyekast. Det
mangler et klart bilde av hva en bærekraftig utvikling vil innebære for
Andebu og hva det betyr i praksis å ivareta hensynet til livskvalitet,
biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsliv. Nåværende formuleringer
støtter nesten enhver tenkelig utvikling av Andebu.
Befolkningsutvikling og boligbygging
Det legges opp til en befolkningsvekst på 1,5% pr. år uten noen videre
begrunnelse, og det kommenteres at dette innebærer en ikke ubetydelig
økning i forhold til nåværende vekstrate. Vi stusser på dette. Er det
for å komme kystkommunene/regionen i møte med sitt "krav" om
2,4% vekst i Andebu? Eller er det interne årsaker? En "betydelig
økning" i vekstraten som en overordnet målsetting i kommuneplanen
bør ha en skikkelig forklaring og begrunnelse synes vi, da en stadig
raskere økende befolkning vil gjøre det stadig vanskeligere å ivareta en
bærekraftig forvaltning av areal- og naturressurser og livskvaliteter
knyttet til disse, for eksempel nærturområder, uformelle lekearealer,
lokal sopp- og bærsanking, idrett og friluftsliv generelt.
I lys av målet om en akselerert befolkningsvekst er det en fornuftig
målsetting å legge til rette for en styrking av eksisterende
senterstruktur, selv om en riktig tilrettelagt og utført spredt
boligbygging også kan bidra som en god supplerende løsning. Men vi vil her
straks legge til at vi da forutsetter stramme retningslinjer for den spredte
boligbyggingen, slik at den ikke fragmenterer landskapet og slik ødelegger
for allmenn utnytting av arealgodene og setter viktige naturverdier på
spill.
Føringene til bosetningsmålet om styrking av eksisterende sentra
gjenspeiles ikke særlig godt på plankartet synes vi. Både i Kodal og
Andebu bidrar planlagte nye boligområder å strekke bebyggelsen vekk fra
sentrumsfunksjonene og ut i soner med landbruk/skogbruks-, landskaps- og
friluftsinteresser. Både området B15 Kjoneåsen-Trytebærje og B16
Huken-Rismyr langs Gallisvannet virker umiddelbart uheldige i så måte. Men
på begge steder vil planlagt bebyggelse bidra til forlenging av tettstedene
på en slik måte at de danner 3-4 km lange sammenhengende bånd med
bebyggelse. Har kommunen foretatt noen analyse av hva dette vil ha å si
både landskapsmessig og for dyrelivets livsmuligheter (trekkveier,
nøkkelbiotoper, osv)? Bebyggelsen vil få en langt større barriereeffekt
enn hva man har i dag
I bygdesentra med så glissen og uklar struktur som Kodal og Andebu så
ligger det et stort potensiale for fortetting og samling, slik det også
klart antydes i de foreslåtte føringene. Man burde slippe å måtte ty til
bilen når man skal forflytte seg i så befolkningsmessig små sentra som
man har i Andebu. Rimelig gangavstand burde være den rettledende
målestokken. Andebu kommune bør velge "landsbyutvikling" framfor
"spredt boligbygging" som forbilde for sin senterutvikling.
Velferd og omsorg
– Barn og unge
Alle barnehage- og skolebarn bør ha tilgang på ikke-tilrettelagte
naturlige omgivelser for sin daglige lek. Det bør legges vekt på dette i
alle barnehager så langt som mulig, ikke bare i såkalte
"naturbarnehager". Skolene bør få anledning til å integrere
eller skape naturlige omgivelser i sitt utemiljø. Det er særlig i de
seinere år dokumentert hvor viktig lek i naturlige omgivelser er for barns
fysiske og mentale utvikling helt fra de tidligste år. Både fysiske og
intellektuelle evner utvikles raskere og bedre gjennom fysisk utfoldelse i
et ikke-tilrettelagt naturmiljø enn i sandkasse og skolegård viser det
seg. Faktisk er det en positiv sammenheng mellom fysisk uteaktivitet hos
barn og deres evne til å tilegne seg IT-ferdigheter.
– Helse, sosial og omsorg
Kommunens landlige profil og gode friluftsmuligheter kan og bør brukes
aktivt som en ressurs i helse, sosial og omsorgstjenesten. Det er en vel
dokumentert kjensgjerning at friluftsliv kan spille en betydelig positiv
rolle i det psykiske og fysiske helsevern, både forebyggende og
rehabiliterende.
Areal- og miljøforvaltning
Det er oppløftende at Andebu ser ut til å ta Lokal Agenda 21 på alvor.
Den overordnete målsettingen virker vag og udefinert i seg selv, men sammen
med føringene bedrer inntrykket seg betraktelig. De fleste av føringene er
likevel uavklarte og for lite konkrete, og dermed lite forpliktende og
pådrivende. Det burde ikke være vanskelig å sette opp føringer som på
en klarere måte tydeliggjorde og konkretiserte den overordnete
målsettingen.
– Avfall/renovasjon
Det nevnes et høyt antall villfyllinger i kommunen, at de er registrerte
for mange år tilbake, men ikke fulgt opp siden. Villfyllinger er en
vesentlig kilde til ukontrollerte utslipp av farlige forurensninger. Typisk
er det at villfyllinger finnes i tilknytning til gårdsbruk og at de ligger
i en bekkedal/ravine, gammel brønn, tjern eller myr. Fyllinger på
gårdsbruk er gjerne et tverrsnitt av den kommunale fyllinga, en kombinasjon
av bedriftsavfall og husholdnings-avfall. Av erfaring vet vi at slike
fyllinger har en tendens til å kunne inneholde en rekke farlige
forurensende stoffer, så som næringsrikt avfall (gjødsel og fórrester),
rester av plantevernmidler og medisiner, rester av oljeprodukter, slagg fra
avfallsbrenning, trykkimpregnert virke, osv. En svært uheldig
sammenblanding med andre ord. Plassering av avfallsfyllinger i eller ved
vann/fuktige miljø er det verst tenkelige med hensyn til spredning av
miljøgifter og andre forurensninger. Villfyllinger kan dessuten være en
direkte trussel for både ville og tamme dyr og for menneskelig ferdsel.
Slike fyllinger ligger ofte plassert på steder som er attraktive for
dyrelivet. Med så mange registrerte villfyllinger i kommunen , bør Andebu
ha en klar forpliktende målsetting i kommuneplanen om å rydde opp i denne
situasjonen innen gitte tidsrammer.
– Biologisk mangfold
Å foreta registreringer av biologisk mangfold, kulturminner, verdifulle
landskaper osv. skaper i seg selv ingen sikkerhet for at disse verdiene
sikres for fremtiden. Det er en feilslutning. Registreringer er kun et
nødvendig første skritt på veien mot en forpliktende forvaltningsplan.
Det bør derfor frem i føringene at forvaltningen av disse verdiene skal
foregå planmessig.
Kommuneplanens arealdel
Boligområder
Vi viser til det vi har sagt om nye boligområder lenger framme. Det vil
være i tråd med kommuneplanens egne føringer om styrking av
senterstrukturen og nærhet til sentrumsfunksjoner å prioritere de
boligområdene som ligger nærmest opp til dagens sentrum, og la ny
bebyggelse fylle opp mange av de mellomrommene som i dag finnes. På den
måten unngår man at Andebu og Kodal utvikler seg til mange kilometer lange
bebyggelsesbånd som skaper barrierer for dyrelivet.
Man bør være forsiktig med ny bebyggelse ned mot vannene. Bebyggelse
ned mot Gallisvannet på begge sider virker uheldig landskapsmessig og er
antagelig også ugunstig for dyrelivet i og ved sjøen. Man må anta at
vannkvaliteten blir dårligere. Rekreasjonsverdien blir trolig også
dårligere.
Tilsvarende ved Askjemvannet vil det virke uheldig med et boligfelt i den
sydvendte skråningen ned mot vannet (Kjoneåsen). Et boligfelt her vil
virke ruvende og dominerende sett nedenfra vannet, som i dag er et fint og
viktig rekreasjonsområde. Slike sydvendte bergskråninger har dessuten ofte
et rikt plante og dyreliv. Området kan derfor tenkes å inneholde
nøkkelbiotoper.
Spredt boligbygging
Spredt boligbygging kan være en attraktiv og landskapsmessig gunstig
måte å bygge på i landkommuner. Dette kan i mange tilfeller være å
foretrekke framfor boligfelt som ikke ligger i direkte tilknytning til
kommunesentra. Det må imidlertid planlegges nøye og settes strenge krav
til plassering og utforming. Vi er fornøyde med den restriktive holdningen
til spredt boligbygging i områder som er viktige for friluftslivet eller
har spesielle natur- og landskapskvaliteter. Vi er også fornøyde med de
strenge kravene som ellers gjelder i de områdene som er åpne for spredt
boligbygging.
Som det framgår av lokaliseringskravene, er det viktig at slik
boligbygging ikke skjer spredt ut over det hele, men knyttet i størst mulig
grad til eksisterende infrastruktur. Også LNF-sone 2 inneholder mange
verdifulle natur- og landskapskvaliteter som det er viktig å verne om,
eller i det minste ingen mening i å bygge ned eller forstyrre på annet
vis. Eksempelvis bør man unngå å tillate bygging langs Svartåa selv
utenfor sonen for byggeforbud langs vann og vassdrag. Dette områdets høye
landskapsmessige kvaliteter og viktighet for dyreliv og friluftsliv ligger
til dels i en langt bredere sone enn byggeforbudsonen som er tegnet inn på
plankartet. Og den etablerte kulturstien langs Svartåa har økt interessen
for dalførets natur-, kultur- og friluftsverdier langt utover Andebu
kommune.
Om de kriteriene som er satt opp for spredt boligbygging følges
samvittighetsfullt, så er vi trygg på at de nevnte verdiene blir tatt
hensyn til på en god måte i det enkelte tilfellet. Men det kan også lett
bli for mye av det gode, for eksempel slik at bebyggelsen får et
sammenhengende preg, eller at landskapet "smuldrer opp". Vi
stusser derfor når vi ser det relativt store antallet boliger som er tenkt
oppført i planperioden i den heller lille delen av kommunen som er avsatt
for spredt boligbygging. Vi tror det vil være klokt å foreta en
landskapsanalyse over potensialet for ny bebyggelse i LNF2-områdene i
forhold til føringene og vurdere antallet nye boliger på nytt.
Turløyper
Vi gjør oppmerksom på at Sandefjord og Oplands Turistforenings
turstinett i Andebu ikke er tegnet inn i sin fulle utstrekning på forslaget
til nytt kommuneplankart, selv om dette er nevnt i tekstdelen. Dette har vi
tegnet inn på vedlagte kartkopier. Kommunens egne kulturstier er heller
ikke tegnet inn. Det er også merket noe i området Stein – Langevann. Navn
på gamle plasser og lignende.
Der nye byggeområder legges over turistforeningens stier og løyper bør
det tegnes inn korridorer, løypeomlegging eller antydes på annen måte
hvordan man tenker seg at kryssingen skal foregå. Både på B8 Skorge og
B16 Huken ved Kodal sentrum er nye boligområder plassert over vårt
løypenett uten at dette er tegnet inn. Betyr dette at kommunen ønsker å
legge ned løypa her? Eller legge den om? Vi vil hevde at ei turløype
gjennom/ved et boligfelt bidrar til å høyne bokvalitetene i området.
B16: Fra vanntårnet til nedre Rismyr følger løypa et gammelt veifar.
Vår løype har gått her siden 30-åra. Vi ønsker traseen og veien bevart
som en grønn lunge i området, ikke en asfaltert adkomstvei.
B8: Det samme gjelder her hvor løypa kommer rett ned til Bjørndalbrua.
Sandefjord og Oplands Turistforening ønsker å bli holdt orientert og
bli tatt med på råd ved utvikling og planlegging i dette området.
Denne
siden
er oppdatert 21. mars 2001